Vestre Leirungstinden Dato: 9. august 2008 Høyde: 2250 m.o.h Primærfaktor: 200 Kart: 1617 IV "Gjende" Koordinater: 0477685 - 6809235
	Søre Knutsholstinden Dato: 9. august 2008 Høyde: 2145 m.o.h Primærfaktor: 15 Kart: 1617 IV "Gjende" Koordinater: 0477475 - 6809350
	Vesle Knutsholstinden Dato: 9. august 2008 Høyde: 2205 m.o.h Primærfaktor: 75 Kart: 1617 IV "Gjende" Koordinater: 0477365 - 6809400

Det er litt tungt å stå opp tidlig lørdag morgen for å rekke båten inn til Gjendebu når det regner og værmeldingen heller ikke gir håp om gode fjellforhold. Men skal målene nås, er det ingen bønn. Da hjelper det å treffe kjentfolk, som vi gjør på parkeringsplassen, nemlig Jørn (bedre kjent som Atomsilda) og Alexander (Askogvold). Det er alltid hyggelig å treffe folk i fjellet og særlig kjentfolk! Det betyr at vi har hyggelig selskap inn over Gjendesvatnet.

Fremme ved Gjendebu melder vi fra om overnattingsbehov for deretter å pakke om før turen går retning Svartdalen. Målene er Vestre Leirungstinden, Søre Knutsholstinden og Vesle Knutsholstinden. Den siste er vi noe usikker på om vi får tatt med, men har et lite håp om at det skal gå.

På vei opp bratta fra Vesleådalen ser vi glimt av høgfjellet, og det ser ikke lovende ut. Snøen ligger langt ned i fjellsidene. Regnet som følger oss er tydeligvis blitt snø høyere oppe. Litt trøstesløst er det, men vi er ved godt mot. Vi snakker med noen jenter vi passerer på vei opp bratta. De har som mål å gå på Store Knutsholstinden, nabotoppen til Vesle.

Med lett sekk er vi snart oppe i Svartdalen. T-stien følger vi inn til vann 1490 hvorfra vi bestemmer oss for å starte oppstigningen til ryggen av Vestre Leirungstinden. Og det går faktisk veldig greit, selv om steinene er utrolig glatte Først pga. at steinene er våte og dekt av lav som er noe av det glatteste som finnes! Deretter pga av snø.

Når vi endelig er oppe på ryggen følger vi den over en høyde som viser pf. 6 for deretter å ta oss litt ned i vestsiden. Etter en stund prøver vi på nytt å ta oss opp på ryggen noe vi etter en del prøving gir opp. Noen har bygd en le-mur ved dette punktet og ved å ta oss over den og ned i ura kommer vi forbi det høydedraget vi hadde ment å gå om. Vi finner også etterhvert noe varding. Selv om det er vardet er ikke veivalget videre en selvfølge. Arne prøver å komme opp et sted hvor det i utgangspunktet ser greit ut. Men, han går seg fast og må ned igjen. Tilslutt prøver Turid ei renne som er litt for våt til at det er enkelt. Hun må også snu da et punkt som føles for utrygt må forseres. Men Arne satser og kommer over dette punktet. Da vi har med et kort tau på ti meter, får Turid nok hjelp til at også hun kommer opp.

Det er ikke helt behagelig å drive innunder berghamrene da vannet renner mer og mindre hele tiden pga av snøsmelting. Men, innimellom hagl- og snøelinger har vi også noen solglimt.

Deretter er det forholdsvis lett klyving om enn noen luftige punkter før vi er oppe på selve toppryggen. Her formelig vasser vi i snø de siste metrene. Det er også noen spor å se etter andre besøkende. Kanskje fra i går?

Oppe på toppen smaker det godt med mat, før vi følger ryggen en del høydemeter ned og nordover for å bestige Søre Knutsholstinden som har en pf på ca. 15. Så det er en lett topp å ta med seg når man først er her oppe.

Etter et kjapt besøk på Søre kommer det vi lurer litt på, nemlig om det er mulig å passere Vesle Knutsholstinden i vestflanken. Å følge ryggen til topps krever nemlig sikring.
Når vi først er her oppe må vi bare prøve og det viser seg å være lurt. Det er nemlig en enkel sak å finne veien. Delvis ved å følge traseer som sier seg selv og delvis ved å følge spor etter folk. Sannsynligvis de samme folkene vi så spor etter på Vestre Leirungstinden. Vi ser også mye spor etter reinsdyr.

Etterhvert er det bare å klyve opp på ryggen igjen, denne gangen fra vest. Vi er ganske snart oppe ved foten av selve toppflanken. Derfra og opp er det til tider ganske luftig og det er noe lengre opp enn det virket som nedenfra. Toppen er utrolig flott å se til der den rager inn i himmelen. I det hele tatt er det meget ergerlig å ha glemt kameraet denne dagen. Skodde som kommer og går over (topp-) egger er flotte motiv. Og både Vestre Leirungstinden og Vesle Knutsholstinden er majestetiske fjell.

Da vi endelig er oppe ved toppvarden er vi svært glade og fornøyde for å ha fått med oss denne også. På vei ned fra toppen dukker det opp ferske reinsdyrspor. Faktisk så ferske at de ikke var der da vi gikk oppover. Vi skjønner ikke helt hvordan vi kunne ha unngått å treffe på dyret!

Når vi er nede på bandet igjen, ser vi en tydelig trase/renne i fjellsiden av Store som må være starten på ruta ned. Og det viser seg å stemme. Den er også delvis vardet noe som gjør returen utrolig enkel. Ikke minst at det er minimalt med løs ur på veien hjem. Det eneste litt kinkige punktet er å krysse ei snørenne. Men med god tid og forsiktighet slipper vi å ende opp i ura 100 meter nedenfor. Vi treffer også på reinsdyret vi nå har sett mange spor etter.

Når vi er nede i Svartdalen igjen er vi enige om at veien vi fulgte ned, absolutt må være den enkleste til topps. Faktisk for å besøke alle de tre toppene vi har vær oppom i dag!

Nede ved Gjendebu er vi klokken 2000, så vi rekker til og med en dusj før middagsservering kl. 2030. Gjett om det smaker godt! Kvelden avsluttes med sosialt samvær med Alexander og Jørn som har tatt 8 stk. 2K i dag. Og gjett hva samtalene dreier seg om!

Turen varte i 10,5 timer.

Fauna:
Ravn, snøspurv, reinsdyr, heipiplerke, rødstilk, tårnfalk, steinskvett og fossekall.

Kamera ble glemt på denne turen, så bildene i turrapporten er tatt helga etter (17.august 2008) på tur til Kvitskarstinden, Kvitskardoksle og Vestre Torfinnstinden, klikk her for å se bildene...

Vårt rutevalg hentet fra GPS:

Forrstørret utsnitt av toppene: